Stortinget-20171123-095513_gold.txt

stortingets møte er lovlig satt den innkalte vararepresentanten fra Buskerud fylke Sigrid Simensen Ildsøy tar nå sete om forlatelse det foreligger en rekke permisjonssøknader fra representanten Une Bastholm om foreldrepermisjon i tiden fra og med 27. november til og med 15. juni fra representanten Abid Q. Raja om permisjon i dagene 27. og 28. november for å delta i konferansen Parlamentarians for Global Action i Milano fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Liv Signe Navarsete i dagene 27. og 28. november for å delta i møte i Natos parlamentariske forsamling i Brüssel fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Kjersti Toppe i dagene 27. og 28. november for å delta i Nordisk råds presidiemøte i København fra representanten Silje Hjelmdal om permisjon i tiden fra og med 28. oktober til og med 30. november og fra representantene Petter Eide Emilie Enger Mehl, Ingjerd Skaug og Vetle Vang Solheim om permisjon i dagene 29. til 30. november alle for å delta i studiereise i Europarådets parlamentariske forsamling i Strasbourg disse søknadene foreslås behandlet raskt og innvilget og dette anses vedtatt første vararepresentant for Oslo Olivia Corso Sales befinner seg for tiden utenlands og er av den grunn forhindret fra å møte i Stortinget under representanten Petter Eides permisjon følgende vararepresentanter foreslås innkalt i møte i permisjonstiden slik for å møte i permisjonstiden slik for Akershus fylke Solveig Schytz 28 i 11. for Hedemark fylke Per Martin Sandstrøen 29. til 30. i 11. for Hordaland fylke Hans Inge Myrvold 28. i 11. og Laila Reiertsen 28. til 30. i 11. for Møre og Romsdal fylke Anders Riise 29. til 30. i 11. for Oslo Per Espen Stokknes 27. i 11. til 5. i 6. og Solveig Skaugvoll Foss 29. til 30. i 11. for Sogn og Fjordane Steinar Ness 27. til 28. i 11. og for Østfold fylke Monica Carmen Gåsevatn 29. til 30. 11. og dette anses også vedtatt representanten Une Aina Bastholm vil fremsette et representantforslag President jeg har gleden av å fremsette et representantforslag om å utrede norsk skatt for selskaper med digital inntektsmodeller en Google-skatt takk representanten Hans Andreas Limi vil fremsette et representant forslag president på vegne av representantene Mazyar Keshvari Helge André Njåstad Morten Wold Morten Stordalen Erlend Wiborg og meg selv vil jeg fremsette et forslag om at Stortingets presidentsskap setter ned et utvalg for å vurdere prosessen og valgbarheten til de komiteer utvalg og nemder som Stortingen oppnevner takk representaten Bjørnar Moxnes vil fremsette et representantforslag Bjørnar Moxnes president på vegne av meg selv kommer et forslag om tiltak mot seksuell trakasering takk representanten Else May Botn vil fremsette et representantforslag president på vegne av stortingsrepresentantene Espen Barth Eide Runar Sjåstad Åsmund Aukrust Hege Liadal Haukeland og Sverre Myrli og meg selv så ønsker jeg å fremsette forslag om å legge strengere miljøkrav til grunn for kystruta i perioden 2021 til 2030 takk representanten Arne Nevra vil fremsette et representantforslag Arne Nevra president på vegne av Lars Haltbrekken Solfrid Lerbekk Torgeir Knagg Fylkesnes og meg selv så har vi gleden av å foreslå et representantforslag om en endring av anbudet på kystruta takk til behandling foreligger de saker som er oppført på dagsorden nummer nitten før sakene på dagens kart tas opp til behandling vil presidenten foreslå sak nummer to referat tas opp til behandling før sak nummer en og det anses vedtatt sak nummer to er referat referatet omdelt på representantenes plasser og publisert på salappen presidenten refererer bare sakenes nummer forslag til vedtak sak nummer 141 og 142 foreslås sendt arbeids- og sosialkomiteen sak 143 og 104 foreslås sendt familie kultur foreslås sendt familie- og kulturkomiteen sak 145 foreslås sendt helse- og omsorgskomiteen 146 foreslås sendt for justiskomiteen 147 foreslås sendt kommunal- og forvaltningskomiteen unntatt punkt b punkt unntatt b punkt 2 som foreslås behandlet etter forretningsorden paragraf 39 e 148 foreslås sendt kommunal- og forvaltningskomiteen 149 foreslås sendt transport- og kommunikasjonskomiteen 150 foreslås sendt utdannings- og forskningskomiteen og dette anses da <utydelig avbrudd fra salen> ja Karin Andersen president når det gjelder sak 147 så er den nå foreslått deler av den behandlet under forretningsorden paragraf 39 bokstav e og president det har ikke vært så jeg må jeg må bare be om en begrunnelse for det for hvorfor det har skjedd og at vi i så fall får en mulighet til å vurdere den begrunnelsen det skal være identisk med det vedtaket som Stortinget gjorde 14. november der det heter at Stortinget ber Regjeringen umiddelbart trekke tilbake instruks g i 0 2 20 17 og så videre da er det greit for det var litt vanskelig å vite akkurat hva det punktet var nå <utydelig> men da er det greit takk forøvrig har ingen anmerkninger til referatet og da anses det vedtatt sak 1 redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker av ministeren for samordning av EØS-saker og forhold til EU og da er det statsråd Marit Berger Røssland president tidevannet snur brått i dagens Europa samholdet optimismen og kreativiteten i det europeiske samarbeidet er betydelig større enn bare for ett år siden og det er bra også for Norge årsakene til stemningsskifte er sammensatte for det første gir utviklingen i europeisk økonomi et større handlingsrom i mange land utviklingen i euroområdet er bedre en prognosene tilsa og oppsvinget er nå bredt forankret arbeidsledigheten har avtatt gradvis de siste fem årene og denne utviklingen er ventet å fortsette og påvirke positivt diskusjonene om Europa's og EU's fremtid og for det andre har globale utviklingstrekk tydliggjort verdien av europeisk samarbeid jeg tenker da både på flyktninge- og migrasjonssituasjonen og på behovet for robuste avtaler for å håndtere klimaendringene i tillegg ser vi økt bevissthet om at europeiske land må investere mer både økonomisk og politisk i vår felles sikkerhet flere ser at globale avtaler må forplikter og må følges opp og det er et uttrykk for et verdifellesskap vi kjenner oss hjemme i og for det tredje viser EU-landene nå samhold og samstemthet i håndteringen av Brexit krisescenariene om dominoeffekt og oppløsning er iferd med å bli gjort til skamme EU har gang på gang gjennom historien vist at kriser kan vendes til noe positivt og det er økende bevissthet om verdien av det europeiske samarbeidet og for det fjerde ser vi nå konturene av et samarbeid som ikke må vie alle sine ressurser til krisehåndtering EU kan bruke krefter på å videreutvikle langsiktig politikk og samarbeidsstrukturer president det er ingen tvil om at Brexit vil få stor betydning både for Storbritania for EU og for Norge bekymring i næringslivet bidrar til en svak investeringsrate i Storbritanita og ifølge OECD har usikkerheten om Brexit bidratt til at Storbritania hadde den svakeste økonomiske veksten av alle G7-landene første halvår av 2017 OECDs generalsektretær Gurría betegnet det som avgjørende viktig at Storbritania og EU opprettholder så tett økonomisk samarbeid som mulig og hvordan Storbritania skal være knyttet til EUs indre marked og til oss gjennom EØS-samarbeidet er et sentralt men fortsatt uavklart spørsmål den bristiske regjeringen har sagt at Storbritania må gå ut av det indre marked og EUs tollunion og det at den vil søke sin egen modell for sitt framtidige samarbeid med EU og Storbritania og EU fortsetter sine forhandlinger om en utmeldingsavtale en slik avtale må være på plass innen britene går ut av EU og det vil skje ved midnatt 29. mars 2019 men for å få tid til ratifisering av utmeldingsavtalen må den være ferdig fremforhandlet neste høst ifølge tidsplanen slikt den ble skissert på EU-siden og forhandlingene er inne i en tidskritisk fase det europeiske råd konkluderte på sitt møte i oktober at det ikke var tilstrekkelig framdrift i forhandlingene om utmeldingen til at man kan begynne samtaler om en avtale som regulerer det fremtidige forholdet og neste anledning er toppmøtet 14. og 15. desember partene har liten tid på seg til å få den fremgangen som kreves for å få et slikt vedtak på desember-toppmøtet og EUs sjefforhandler Michelle Barnier har etter forrige forhandlingsrunde 8. og 9. november vært tydelig på at fremgangen må komme nå iløpet av et par uker EU har en målsetning om å komme fram til en avtale men understreker at det å melde seg ut av unionen nødvendigvis må ha noen konsekvenser man kan ikke forsette et like nært forhold og man kan ikke vente å oppnå færre plikter og flere rettigheter og det må være en balanse EU er vår absolutt viktigste handelspartner mens Storbritania er vårt største enkeltmarked for varer inklusive olje og gass og tjenester med en samlet eksport på nærmere en femtedel av Norges totale eksport i overkant av 200 milliarder kroner årlig og Norges interesser er å ivareta EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU samtidig vil vi opprettholde et tetteste mulig samarbeid med Storbritania og best mulig adgang til det bristiske markedet og Norge deltar ikke i utmeldingsforhandlingene med Storbritania men vi er med vårt medlemskap i det indre marked ikke et ordinært tredjeland og vi berøres direkte av forhandlingene fordi resultatet EU og Storbritania enes om vil ha konsekvenser også for oss vi ønsker derfor muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritania når det gjelder borgernes rettigheter er EUs målsetting å sikre at de opparbeidede rettighetene som EU-retten gir også skal gjelde for personer som har opphold seg eller oppholder seg i Storbritania inntil dato for uttreden de samme rettigheter skal også gjelde for bristiske borgere som har opparbeidet seg rettigheter i andre EU-land og regjeringen arbeider for at norske borgere som har opparbeidet seg rettigheter får de samme rettighetene i Storbritania som EUs borgere statsminister Theresa May har overfor statsministeren forsikret at Storbritania vil tilbyde samme rettighetene til norske borgere som de til nå har tilbudt EU-siden og regjeringen har de siste månedene yttligere intensivert sitt arbeid med Brexit for å sikre at vi kan opprettholde et tett samarbeid med Storbritania også etter deres uttreden av fra EU må vi være godt forberedt vi må for eksempel ha god oversikt hvor det vil være nødvendig å ha på plass alternative avtaler allerede fra den første dagen Storbritania ikke lenger er EU-medlem og vi må også være forberedt på at det ikke blir enighet mellom EU og Storbritania om en utmeldingsavtale eller eventuelle overgangsordninger skulle dette skje vil handelen med Storbritania i første omgang reguleres av ETO-regelverket og det er viktig for norsk næringsliv å unngå et slikt utfall da det ville kunne føre til usikkerhet og økonomiske konsekvenser vi har etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe gruppen følger forhandlingene og utviklingen nøye og kartlegger norske interesser som blir berørt av Brexit vi har også satt opp en referansegruppe for næringslivet under felles ledelse av UD og NFD gruppen har som hovedformål å utveksle informasjon med næringslivsrepresentanter om forhold som kan berøre Norge i prosessen og det første møtet fant sted 15. november og vi fortsetter vår tette dialog med EU om de deler av forhandlingene som berører det indre marked både vi og EU-siden er opptatt av å bevare enheten i det indre markedet i mitt møte med Barnier forrige uke ble dette på nytt bekreftet så er det klart at EU ikke forhandler med Storbritania på våre vegne det skal og vil vi gjøre selv og vi har intensivert den tette dialogene med Storbritania om hva vi må ha på plass av avtalte verk for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter at Storbritania går ut av EU og EØS og vi er tydlige på at vi står klare til å forhandle om vårt fremtidige forhold så snart som mulig og for regjeringen er det overordnet å henge om EØS-avtalen vi vil søke en tilknytning til en eventuel overgangsordning mellom Storbritania og EU der det er i vår interesse og vi vil arbeide for et omfattende nytt avtaleverk med Storbritania president det er ny giv i diskusjonene om EUs framtid EUs ledere ble nylig enige om den såkalte Leaders Agenda og gjennom hyppigere møter i det europeiske råd hele syv toppmøter i 2018 skal den sikre framdrift i de store spørsmålene det kommende halvåret sentrale tema er reform av eurosonen migrasjon ytre og indre sikkerhet handel samt framtidig finansiering av EU kommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å skape tettere ømu-samarbeid med sikte på høyere vekst og velferd og større motstandskraft mot økonomiske sjokk blant forslag som diskuteres er en gradvis utvikling av EUs krisefond til et IMF for euro-området EMF etablering av en eurofinansminister og en egen budsjettlinje for euro-området innenfor EUs budsjett på kort sikt anses det som viktigst å få på plass de siste elementene i bankunionen og kapitalmarksunionen og flere av disse forslagene krever traktatsendringer og innen forsvars- og sikkerhetspolitikk etablerer EU nå nye instrumenter blant annet er lanseringen av et permanent strukturert militært samarbeid kjent om kjent som PESCO forventet i forbindelse med EU-toppmøtet i desember et eget europeisk forsvarsfond ble lansert i sommer og i ferd med å finne sin form og Norge deltar som eneste ikke-EU-land i forsøksordningen for forsvarsforskning som utgjør den ene delen av fondet og så andre initiativ er under utvikling og disse diskusjonene og denne agendaen reflekterer EUs ønske om å være lydhøre ovenfor egen befolkning og respondere på deres og Europas behov og dette handler også om Norges behov vi er en del av Europa og EUs evne til å håndtere utfordringer knyttet til migrasjon til økonomi indre og ytre sikkerhet berører også oss vi må derfor være aktivt deltagende i disse prosessene regjeringen vil følge EUs initiativer delta aktivt i debattene og spille inn norske posisjoner om mulig egne bidrag der det er naturlig vi kan ikke være en gratis passager til velstand og sikkerhet vi må videreføre vår konstruktive engasjementslingje fordi det er i vår nasjonale interesse så må vi også ha et blikk på nye samarbeidsformer med EU som måtte materialisere seg i lys av Brexit også her må Norge delta aktivt i debatten for å kunne bli inkludert i nye ordninger der det er i vår interesse president selv om migerasjonspresset mot Europa nå er midre enn i 2015 og 2016 har arbeidet på justis- og innenriksområdet fortsatt høy prioritet i EU grunnlegende utfordringer i det europeiske samarbeidet er knyttet til en ordnet felles håndtering av migranter og asylsøkere samt ivaretagelse av indre sikkerhet i september i år presenterte kommisjonens sin midtveisrapport om hva som er oppnådd i forhold til migrasjonsagendaen fra 2015 og foreslo samtidig yttligere tiltak for å gjøre EUs migrasjon- og asylpolitikk enda sterkere mer rettferdig og mer effektiv det er intensiverte samarbeidet mellom innenrikspolitiske og utenrikspolitiske interesser fremheves som spesielt positivt og nødvendig for å takle antallet migranter som kommer til Europa og finne egnede løsninger for å forhindre irregulær migrasjon styrke innsatsen for retur av personer uten lovlig opphold og stanse smuglervirksomheten fra Afrika agendaen er viktig for norske interesser fordi mange av tiltakene er relevante for vårt samarbeid med EU blant annet støtter Norge EUs migrasjonssamarbeid med land i Afrika gjennom Valletta-samarbeidet og vi har tidligere bidratt med 32 og en halv millioner kroner til EUs flergiverfond for stabilitet og tiltak mot irregulær migrasjon i Afrika EUs trust fund og nylig er det besluttet å bevilge yttligere 50 millioner kroner til dette fondet styrke norsk satsning til bistand til sårbare stater vil også kunne bidra til å fremme stabilitet i sentrale transittopprinnelsesland denne satsingen kan samtidig bidra til redusert migrasjonspress mot Europa gjennom Malta-erklæringen fra februar i år gikk EU inn for forsterket innstats i Libya for å begrense den irregulære migrasjonen over det sentrale Middelhavet EU har satt av 200 millioner euro til migrasjonsinnsats i Libya både grensekontrollen ved landegrensene i sør og kystvakten styrkes gjennom kompetanse- og kapasitetbygging beskyttelsen av sårbare migranter og flyktninger styrkes i samarbeid med IOM og UNHCR og itillegg legges det opp til et program for assistert retur og reintergrering for 5000 migranter og kommisjonen har nylig foreslått et nytt gjenbosettingsprogram for særlig sårbare personer fra land som Libya Egypt Niger Sudan Chad og Etiopia med mål om å nå femti tusen personer og Norge har fram til nå bidratt blant annet til relokalisering av 1050 asylsøkere fra Italia og Hellas og til gjenbosetting av over 8000 flyktninger fra Syrias naboland fra 2015 til 2017 det er i norsk interesse at det oppnås enighet om en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa dette drøftes som en del av revideringen av Dublin-regelverket EU har ennå ikke kommet i mål med revisjon av regelverket og jobber med hvordan prinsippene om ansvar og solidaritet skal iverksettes fra norsk side vil vi bidra til å få på plass forutsigbare og bærekraftige løsninger og følger disse diskusjonene tett president EØS-avtalen er bærebjelken i norsk Europa-politikk og det viktigste av avtalteverket vi har med vår europeiske partnere i mer enn 20 år har avtalen bidratt til en styrking av handel øknonomiske forbindelser og et stadig bredere samarbeid mellom Norge og EU den sikrer næringslivet like vilkår i vårt største marked med 31 land og en halv milliard personer det er av stor betydning siden nærmere 80 prosent av vår eksport går til EU og mer enn 60 prosent av vår import kommer fra EUs medlemsland og EØS-avtalen er mye mer enn markedsadgang den gir oss alle viktig rettigheter og muligheter i Europa til å studere til å forske til å jobbe avtalen bidrar til å sikre kvalitet på luft og drikkevann den handler om trygg mat giftfrie leker husdyrs helse og velferd og ikke minst om tilgang til de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa og i resten av verden og felles regleverk på disse områdene gir likere konkuransevillkår og gjør handel enklere både for norsk og europeisk næringliv noe som er i begges interesse og norske arbeidstakeres rettigheter har på mange områder blitt styrket som følge av EØS-regeler stillingsvern med masseoppsigelser ansattesrettigheter ved virksomhetsoverdragelser regler om skriflig arbeidsavtale er eksempler på rettigheter etablert gjennom EØS-avtalen itillegg er regelverket i all hovedsak minimumsbestemelser noe som betyr at vi har behold det nasjonale handligsrommet på området hvor vi ønsker å gå lenger og det indre marked i EØS omfatter mer enn 250 millioner arbeidstakere 10 prosent av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land de fleste fra de nye medlemslandene og Norge trenger disse arbeidstakerene hvor viktig EØS-avtalen er demonstreres også ved de mange trailerene av norsk fisk som hver dag går til EU-markedet vi serverer rundt 25 millioner måltid hver dag og på grunn av det harmoniserte regelverket vi har med EU på veterinærområdet kan fersk fisk sendes direkte fra norske produsenter til det europeiske markedet uten forsinkende grensekontroller og ingen ren handelsavtale kan erstatte dette samtidig er det klart at EØS-avtalen er et fremforhandlet kompromiss den er som alle andre avtaler en balanse mellom rettigheter og plikter men avtalen har siden den trådte kraft i 1994 tjent oss vel og regjeringen legger EØS-avtalen og våre øvrige avtaler til grunn for vårt samarbeid med EU og EUs medlemsland og det har samtlige norske regjeringer gjort siden avtalens inngåelse det er også lite sannsynlig at EU ville være interessert å reforhandle handelsavtalen fra 1973 i tråd med norske krav og ønsker samarbeid med EU er ingen smørbrødliste man kan bestille fra Sveits hadde opprinnelig 15 avtaler hvor de ønsket 15 områder hvor de ønsket bilaterale avtaler av disse har de nå 24 år senere fått til avtaler på omtrent halvparten av områdene og disse avtalene tok det tolv år å forhandle og i tillegg har de måttet godta avtaler på områder de ikke ønsket et samarbeid på men hvor EU ønsket en avtale og det er liten grunn til å tro at det vil bli lettere for Norge enn det har vært for Sveits president enkelte EØS-saker har krevd mer oppmerksomhet den senere tid og la meg omtale noen eksempler reisemarkedet er et utpreget internasjonal bransje og felles regler i Europa sikrer forutsigbarhet for både reisende og næringsdrivende jeg er derfor tilfreds med at pakkereisedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 22. september den sørger for at reisende som selv setter sammen sin reise på nett får styrket sine forbrukerrettigheter blant annet blir det enklere å avbestille og <utydelig> samtidig stilles det også økte informasjonskrav til de reisende nordmenn reiser mye og flere og flere skreddersyr sine reiser på nettet det er derfor viktig at forbrukerreglene i EØS-avtalen er tilpasset forbruksmønsteret samtidig ivaretar direktivet næringens behov for like konkuransevillkår og direktivet representerer derfor en viktig styrking av regelverket på reisemarkedet i 2016 samtykket Stortinget til norsk tilknytning til EUs finanstilsyn for bank forsikring og verdipapiromsetning vårt finanstilsyn er fremdeles i Oslo men tilsynet deltar i tett samarbeid mellom de nasjonale tilsynene i Europa denne tilknytningen er nødvendig for å få på plass rammevilkårene for å sikre at norsk finansnæring forsatt kan få tilgang til hele EØS-markedet men fortsatt gjenstår det mye arbeid idag ligger det 259 rettsakter på dette området som må gjennomføres i EØS-avtalen i nærmeste fremtid og dette arbeidet er krevende ansvaret ligger både på EU-siden og EFTA-landene og regjeringen og finansnæringen er opptatt av fortgang i arbeidet vi har blitt enige med kommisjonen om at begge parter nå må sette inn nødvendige ressurser for å få arbeidet utført det er også positivt at vi endelig har fått på plass EUs forordning om legemidler til barn og tre tilhørende forordninger den såkalte pediatripakken vi har nå felles regler som sikrer bedre dokumentasjon av sikkerhet og effekt og øker tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet på barn gjennomførigen av forordningene i norsk rett innebærer lovendring overføring av kompetanse til EFTAs overvåkningsorgan for økonomiske sanksjoner og budsjettmessige konsekvenser i 2017 har vi fått på plass rammene for EØS EFTA-statenes deltagelse i EUs energibyrå ACER ved innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen stortinget fikk i november 2017 samtykkeproposisjonen til behandling i tillegg til lovproposisjonen for elektrisitet og gass som kreves for å bringe norsk rett i samsvar med gjelende energimarkedsregelverk i EU det pågår videre et omfattende arbeid med EUs energiunion gjennom forslaget til endring av EUs energiregelverk noen av de viktigste regelverks forslagene inngår i den såkalte vinterpakken eller clean energy for all europeans fra regjeringens side har vi vært opptatt av å spille inn forslag og synspunkter i en tidlig fase både alene og sammen med andre lands myndigheter Norge har et annet utgangspunkt enn mange av EUs medlemsland vi har en kraftforskyning basert på fornybar vannkraft og vi er en stor energieksportør dette gjør det viktig med en aktiv holdning fra norsk side for å ivareta norske interesser på klimaområdet er Norges mål å redusere klimagassutslippene med minst førti prosent innen 2030 og vår intensjon er å nå målet sammen med EU og noe EU-medlemsland har ønsket velkommen EU er i ferd med å enes om gjennomføringsregelverket for å nå utslippsmålet for 2030 det ble nylig oppnådd enighet om revidert klimakvotedirektiv for perioden 2021 til 2030 og Norge deltar allerede i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen forhandlingene om klimaregelverket for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor i samme periode er også i sluttfasen dette er regelverk som Norge ikke anser for å være EØS-relevant men som Norge vil måtte forholde seg til med en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmål for 2030 i tillegg forhandles det om et styringssystem for energiunionen som blant annet vil gi regler for måling og rapportering av klimagassutslipp og departementene arbeider videre med å avklare om og hvordan reglene i styringssystemet vil komme til anvendelse ved en felles ved en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030 en avtale med EU vil først kunne inngås når EU har vedtatt sitt gjennomføringsregelverk for utslippsmålet vi forventer at en mer formalisert dialog med EU kan starte opp i 2018 imidlertid har kommisjonen vært åpen for å diskutere spørsmål knyttet til avtaleform i tiden fram mot vedtagelse av regelverket i EU Norge har åpnet for at en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 kan inngås innen rammen av EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid innenfor de fire friheter det er samtidig en forutsetning at Norge ikke uten videre vil bli bundet av mål og regelverk på klima- og energiområdet utover det som følger av EØS-hoveddel og vedlegg og av en felles avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 president kommisjonens forslag til endringer i utsendingsdirektivet skal motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere og ulike konkuransevilkår mellom lokale og utenlandske virksomheter hensikten er å nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted regjeringen er positiv til kommisjonens initiativ for å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester beskyttelse av arbeidsrtakere og rettferdig konkuranse samtidig vil regjeringen understreke at det er viktig at det nasjonale handlingsrommet til å definiere lønn og godtgjørelse ikke innskrenkes regjeringen følger den videre prosessen nøye og bruker våre påvirkningsmuligheter overfor EU aktivt og arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring sammen med arbeidslivets parter har regjeringen satt inn innsats mot arbeidslivskriminalitet høyt på dagsorden januar 2015 la regjeringen fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet denne ble revidert og styrket i februar i år og arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold er grenseoverskridende utfordinger vi er avhengig av internasjonalt samarbeid for å kunne kunne komme problemene til livs samarbeidet er igangsatt EUs håndhevingsdirektiv er gjennomført i norsk rett fra første juli 2017 direktivet stiller blant annet krav til styrket myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene og i tillegg har statsministeren tatt et eget initiativ ovenfor EU-kommisjonen hvor vi peker på utfordringer i arbeidet og foreslår en rekke tiltak statsministeren deltok nylig på EUs <utydelig> toppmøte hvor hovedlinjene i initiativet ble presentert ovenfor utvalgte statsledere erfaringen fra Norge er at det har vært viktig å forankre en felles innstats mot arbeidslivskriminalitet <utydelig> fastsatt strategi som forplikter de ulike aktørene til konkret oppfølging Norge ønsker derfor blant annet å drøfte med våre europeiske partnere om det kan være hensiktsmessig med en samlet felles strategi mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå og skattekriminalitet ved grenseoverskridende tjenesteytelser er en del av denne problemstillingen også her er sentrale virkemidler internajonalt samarbeid og utveksling av opplysninger over landegrensene og i tillegg er det viktig å beholde de interne reglene som gir norske oppdragsgivere rapporteringsplikt ved bruk av utenlandske oppdragstakere denne plikten gjør det mulig å sikre riktig beskatning også ved grenseoverskridende situasjoner slik fremmer man like rammebetingelser ikke bare mellom norske og utenlandske aktører men også mellom utenlandske operatører som rapporterer uoppfordret og de som ikke gjør det vi er i dialog med ESA for å beholde best mest mulig av denne rapporteringsplikten uten å bryte med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet president for at det indre markedet skal fungere er det viktig at vi ikke kommer på etterskudd med innlemmelse av EØS-regelverk det skaper ulikt regelverk innenfor det indre marked etterslepet er nå på 561 rettsakter og dette er for høyt og det er et felles ansvar å redusere etterslepet dette krever felles innsats og anstrengelser vi må ha fokus på gode og smidige prosesser nasjonalt og et godt samarbeid med våre EFTA-partnere og det har vi også EU-siden har et ansvar for dette arbeidet derfor må vi ha god og kontinuerlig dialog med EU for å unngå unødvendig forsinkelser når vi ønsker tilpasninger og derfor har vi blitt enige med kommisjonen å få kommisjonen om å få særlig fortgang i arbeidet på finansområdet det er viktig ettersom finansområdet utgjør 259 rettsakter av det totale etterslepet vi må holde et kontinuerlig fokus på etterslepet sikre at våre nasjonale prosedyrer er tilpasset og bidra til effektiv innlemmelse av EØS-regelverk president forhandlingene om nye EØS-midler for perioden 2014 til 2021 holder god framdrift så langt er det signert rammeavtaler med åtte land Romania Slovakia Bulgaria Malta Estland Portugal Tjekkia Hellas Polen Latvia og Litauen gjenstår med det er oppnådd enighet om programmer og allokeringer også der vi har fortsatt ambisjon om å ferdigtille forhandlingene med de resterende landene innen utgangen av 2017 gjennom rammeavtalene vi har signert satses det blant annet på vekstkraft og innovasjon gjennom egne programmer for næringsliv forskning og utdanning for mer enn 250 millioner euro norske fagetater som Innovasjon Norge Norges forskningsråd og senter for internasjonalisering av utdanning vil være faglig rådgivere for programmene og bli viktig i det bilaterale samarbeidet og sammen er det nå atten norske institusjoner med som faglige rådgiver i ulike programmer rom er fortsatt en marginalisert gruppe i flere av EØS-midlenes mottagerland i Romania Bulgaria og Slovakia har vi derfor avtalt egne programmer med særskilt fokus på intergrering av rom og styrking av deres rettigheter og regjeringen vil opprettholde et sterkt engasjement for rettsstat og demokrati i Europa gjennom EØS-midlene og i samarbeid med EU et sterkt og levende uavhengig sivilt samfunn er en viktig bærebjelke i velfungerende demokratier vi ser derfor på vi ser derfor på med bekymring på utvikligen i noen europeiske land hvor det sivile samfunnet er under press regjeringen legger stor vekt på at EØS-midlene skal bidra til å styrking av sivilsamfunnet i Sentral-Europa i perioden 2014 til 2021 skal minimum ti prosent av EØS-finansieringsordningen gå til frivillige organisasjoner og for de avtalene som frem til nå signert ligger vi godt over denne terskelen forhandlingene med Ungarn er ikke avsluttet vi står fast på at forvaltningen av EØS-midler til sivilt samfunn skal skje uavhengig av mottagerlandenes myndigheter president Norge har i år formannskapet i nordisk ministerråd vi ser at samarbeidet i Norden kan være et springbrett for Norge inn mot et samarbeid med EU samtidig trenger Norden et sterkt og velfungerende EU vi opplever nå i alle de nordiske landene en fornyet tro på at en tydlig nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden og la meg nevne et eksempel digitalisering er en hel sentral komponent for Europas og for den nordisk-baltiske regionens framtidige konkuransekraft et godt eksempel på nordisk-baltisk samarbeid om digitialisering er den nordisk-baltiske ministerkonferansen Digital North i april i år her ble det oppnådd enighet om en felles nordisk-baltisk strategi for mobilnett 5G og det er positivt at vi ser at nordisk-baltiske fellesløsninger innen digitalisering er etterspurt i Europa og at vi får gjennomslag i EUs politikkutforming på områder på andre områder ser vi etterspørsel etter nordiske løsninger dette gjelder eksempelvis innen klima og på det sosiale området bredden dybden og oppslutningen om Norden er samarbeidets viktigste styrke vi snakker om identitet og tilit som er bygd over tid president Europa fremstår mer nå mer rustet til å håndtere de utfordringene vi i felleskap står overfor og det trengs for utfordringene er mange og selv om viktige valg i Europa det siste året har vist at populisme og ekstremisme har begrenset grep på velgerne er det fremdeles misnøye i mange land og en av Europas viktigste oppgave fremover blir å ta tak i årsakene til denne misnøyen det er oppgaver som må løses gjennom et samspill av tiltak på nasjonalt på europeisk og globalt nivå dette skal Norge som en del av det indre marked og Schengen også bidra til det er avgjørende at samarbeidspartnere bygger sin politikk og sine samfunn på felles verdier på demokrati og på rettstatsprinsipper derfor skaper utviklingstrekk i land som Ungarn og Polen bekymring Norge fortsetter ikke minst gjennom EØS-midlene å støtte opp om sivilsamfunn og rettsstat i disse landene dette er et arbeid som Stortinget også har uttrykt støtte til blant annet i forbindelse med melding til Stortinget om EØS-midler fra 2012 og vi jobber målrettet med å styrke vårt bilaterale forhold til sentrale allierte i Europa slik vi blant annet varslet i meldingen til Stortinget om veivalg i norsk utenriks- og sikkerthetspolitikk visjonen i denne meldingen vil videreføres i en ny strategi for vårt forhold til EU og denne strategien vil bli lansert tidlig i 2018 det er i Norge sin interesse å samarbeide tett med EU og delta aktivt i de politiske prosessene som nå pågår i Europa for at vi skal få gjennomslag for norske interesser samtidig som vi bidrar til en positiv utviklig både i Norge og i andre europeiske land må Norge aktivt på banen vår velstand vår trygghet og våre verdier sikres best gjennom samarbeid i Europa presidenten vil foreslå at redegjørelsen av viktige EU- og EØS-saker legges ut for behandling i et senere møte ingen innvendinger har kommet på dette og det anses da vedtatt dermed dagens kart ferdig behandlet forlanger noen ordet før møtet heves så syns ikke møte er hevet